Kjole: dette er en selskapskjole fra rundt 1880. Kjolen står i stil med tapetet, som et symbol for at kvinnene på denne tiden skulle gå i ett med interiøret. Bærestykket er i silke med kniplinger, resten av overdelen og skjørtet er i brun taft, i tillegg har skjørtet en slitekant i fløyel nederst.
Evening gown from the 1880s.
Utstyrskiste: alle kvinner måtte utstyre seg for voksenlivet. Mange fikk ei kiste å ha utstyret i, og kista fikk ofte påmalt initialer og årstall. I kista kunne det være sengetøy, duker, barneklær og personlige plagg som var kjøpt for egne penger fra arbeid som tjener. Kistene er bestandig låsbare og var kvinnenes personlige eiendom.
Chest with everything a woman would need in her adult life: bed sheets, table cloths, childrens clothing and personal items.
Navneduk: Dette er små smykker av broderi, utført av unge jenter som øvelse til voksenlivet. Mange er skolearbeid. Bokstaver, border og andre figurer var nødvendige for å merke alt utstyret som måtte produseres fram mot et mulig giftemål. Navneduken er fra 1750-årene, en gave fra Guro Tukun.
Cloth with embroidery. Often made by young girls to practice for adulthood.
Smørform: dette redskapet var et viktig symbol for kvinners økonomiske selvstendighet og makt i bondesamfunnet. Smør var verdifullt og en høyt skattet gave og fungerte som en valuta. Formas størrelse, dens utskjæringer og smørets kvalitet var viktige symboler på rikdom og status.
Butter mould. Butter was an important commodity, both as food and as a currency.
Fotskammel: 1800-tallets borgerlige kvinner skulle helst sitte hjemme og brodere. Vinduet ut mot gaten var deres tilgang til det offentlige rom. En pent brodert fotskammel kunne skjerme dem ytterligere – mot farlig trekk.
Footstool.