Summary in English below.
Elsa Laula Renberg og samisk aktivisme
Elsa Laula Renberg (1877-1931) var samisk aktivist og organisasjonsbygger. Hun fikk selv føle koloniseringen på kroppen, ved at svenske nybyggere okkuperte landene som tradisjonelt hadde tilhørt hennes familie og at den svenske staten påfølgende fratok dem visse rettigheter. Renberg skrev i sin studietid en bok om koloniseringen av Sápmi og hvordan det truet samenes videre eksistens, og manet til organisering. Hun så for seg lokale organisasjoner som kunne sende delegater til et landsomfattende forbund for samer – på denne måten kunne de skape nettverk og stå sterkere sammen i sine krav til staten.
Etter hvert flyttet hun over til norsk side og bosatte seg i Brurskanken. Her var hun med å stifte først et samisk lag, deretter Brurskanken Lappekvinde Forening – verdens første samiske kvinneforening. Deres fremste kampsakvar å starte en samisk skole, som motsvar til samemisjonens fornorskingsskoler. Renberg brukte mye tid på å reise rundt i landet og snakke med samiske lokalsamfunn, oppfordre til organisering og holde foredrag om samiske spørsmål. Hun tok i 1917 initiativ til det første samiske landsmøtet, som ble holdt på det som nå er samenes nasjonaldag, 6. februar. Renberg var møtets formann, og hadde sterke meninger om at mange kvinner burde delta – totalt var nesten en tredjedel kvinner, nokså bra for den tiden.
Stemmerett og avholdskampen
I mange land, blant dem Norge, ble kampen for kvinners allmenne stemmerett sammenknyttet med avholdskampanjen. I første omgang høres kanskje dette litt merkelig ut, men det er en logisk forklaring bak det hele. Både forkjemperne for stemmerett til kvinner og de i avholdsbevegelsen bygget sin kamp på en oppfattelse av kvinnen som selvstendig, ansvarsfull og omsorgsfull. For stemmerettighetsforkjemperne skulle dette overbevise motstanderne om at kvinnene hadde forstått alvoret med stemmegivning og ansvaret denne rettigheten innebar. Dette forsøkte de blant annet å vise gjennom en underskriftskampanje i 1905, for å vise at de norske kvinnene ville stemt for unionsoppløsningen, hadde de fått lov. Med Fredrikke Marie Qvam i spissen samlet kvinneorganisasjonene inn nesten 300.000 underskrifter fra kvinner over hele landet, noe som tilsa at over halvparten av landets voksne kvinner hadde skrevet under for kampanjen.
Det var kristne kvinnene som var de største avholdsforkjemperne, og deres «naturlige» engasjement for kristen moralitet og fromhet gjorde dem passende som sakens frontfigurer. Her fikk de også mulighet til å ta steget inn i offentligheten, og allerede i 1894 holdt en av avholdssakens kvinnelige forkjempere, Ida Wedel Jarlsberg, en appell i forbindelse med et demonstrasjonstog. De frimodige kristne kvinnene samarbeidet godt med borgerskapets kvinnesaksforkjempere, og hadde mye til felles. Allerede i 1887 kunne man finne informasjon om avholdsbevegelsen i tidsskriftet Nylænde. I 1894 fikk kvinner lov til å stemme i lokale folkeavstemminger vedrørende salg av brennevin, så klart med baktanke og håp om at kvinnene ville bidra til å nedstemme forslaget om etablering av samlag.
English summary
Elsa Laula Renberg and sami activism:
Elsa Laula Renberg (1877-1931) was a Sámi activist and organiser. Renberg wrote a book about Swedish colonisation of Sámi land and started multiple organisations. She spent a lot of time touring Sápmi doing presentations on questions concerning Sámi people, and organised the first national Sámi meeting on 6th February 1917 - today the national day of the Sámi people.
The fight for suffrage and abstinence:
In Norway, as in many other countries, the fight for womens suffrage was entangled with the temperance movement - the fight against alcohol. Women could participate freely in the temparence movement, they had right to vote and speak at meetings, just as men. Both campaigns were built on an understanding of women as highly ethical people, and the two campaigns worked together and promoted each others cause withing their groups.