English summary below
Alta-aksjonen
Alta-saken, var en politisk konflikt fra 1968 til 1982 som handlet om utbygningen av Alta-Kautokeino-vassdraget i Indre Finnmark. Det var et av en rekke utbyggingsforslag som ble fremmet, men denne saken fikk spesielt mye oppmerksomhet på grunn av de samiske interessene som ble rammet. Utbyggingen ville føre til svært negative konsekvenser for samisk reindrift, og det var forslag om å demme ned bygda Masi. I tillegg fanget den oppmerksomheten til miljøvernere som påpekte de negative konsekvensene det ville ha for lakseelva, for jordbruk og det særdeles rike plante- og dyrelivet i elvegjelet Sautso. Det oppsto en voldsom aksjon mot utbyggingen, fra sivil ulydighet på anlegget i Finnmark til sultestreik utenfor Stortinget.
Vi har valgt å ha det med i denne utstillingen fordi kvinner deltok i mange ulike deler av aksjonen. Jorunn Eikjok er kanskje det navnet mange husker. Hun fremsto som talskvinne for aksjonen og frontet sultestreiken foran Stortinget. For henne handlet det ikke egentlig om utbyggingen av vassdraget, men hun så det som et symptom på en større respektløshet ovenfor samene, deres tradisjoner og kulturarv. Videre har vi de 14 kvinnene som okkuperte kontoret til statsminister Gro Harlem Brundtland i 1981, og som nektet å forlate før den flunkende nye statsministeren stoppet utbyggingen. Denne kampen ble også en samlende sak for samiske kvinner, og manet på ny til organisering blant samekvinnene. Det ble etablert en samisk kvinneorganisasjon – den første siden Elsa Laulas tid – i 1985, og Sametinget ble opprettet i 1987. Selv om Alta-saken ble tapt, hadde samene og samiske kvinner spesielt fått satt urfolksspørsmål på agendaen.
Abortsaken
Norge, som mange andre land, har en lang og komplisert historie rundt abort. Fra 1300-tallet la kirken ned forbud mot fosterfordrivelse, og på slutten av 1600-tallet får Norge en dødsdom for abort. Gjennom 1800-tallet går dødsdommen over til straffearbeid og fengselsstraff, og i 1902 er strafferammen for den som tar en abort 3 år, og 6 år for den som gjennomfører abort. I 1924 oppretter Katti Anker Møller det første mødrehygienekontoret hvor kvinner kan få råd om seksualitet og solgt prevensjon. Under krigen blir disse stengt, og opplysningsskrifter og prevensjon blir brent. I 1964 får kvinner mulighet til å søke om abort, og abortnemndene (bestående av to leger) blir innført. Etter abortnemndene gjorde det mulig å søke om abort satte mange kvinnesaksgrupper spørsmålstegn ved at det var legene som skulle bestemme hva som ville skje med kvinnens egen kropp.
Kvinnebevegelsen med Kvinnefronten i spissen arrangerte aksjoner, skrev leserinnlegg og bøker, holdt folkemøter, delte ut brosjyrer og løpesedler, holdt underskriftskampanjer og deltok i debatter på TV og radio. Flere partier på venstresiden støttet kvinnebevegelsens krav, og anerkjente klasseperspektivet i abortsaken. Uansett hvor ulovlig noe var, kunne du få det til om du hadde makt og midler. Arbeiderkvinnene måtte gå til «kloke koner» som varierte særdeles i profesjonalitet og trygghet. Motstanderne snakket da, som nå, om mord og etikk, men kvinnebevegelsen var urokkelig i sitt standpunkt.I 1975 blir abort avkriminalisert, og i 1978 får vi en lov om selvbestemt abort. Det var ikke en lett kamp, og heller ikke en overveiende seier, men fri abort ble innført og kompromisset sto mer eller mindre urokket ved inntil 2019, da nemnd blir obligatorisk for fosterreduksjon ved flerlinggraviditet.
Våler Skurlag
Våler Skurlag var en skogindustrifabrikk på Braskereidfoss i Våler. Bedriften hadde i 1975, 200 ansatte og av dem var 13 kvinner som gjorde samme jobb og fikk samme lønn som deres mannlige kollegaer. I samme år, kvinneåret, planlegger bedriften omlegginger og fagforeningen varsler oppsigelser. I april blir noen av kvinnene bedt om å si opp frivillig, for å gi plass til mannlige arbeidere, kvinnene nekter og to dager senere for samtlige kvinner i bedriften oppsigelsesbrev i posten. Kvinnene sender umiddelbart en protest om at oppsigelsene er kjønnsdiskriminerende, da kvinnene hadde lengre ansiennitet enn mange av deres mannlige kollegaer. Flere av kvinnene var avhengig av lønna for å få familieøkonomien til å gå opp, og ei hadde hele forsørgeransvaret i familien. Allikevel ble de forbigått av yngre, enslige menn som fikk jobbene deres med begrunnelse om at de var «potensielle familieforsørgere».
Et allmøte i fagforeningen skulle avgjøre utfallet og 105 stemte for at det var kvinnene som måtte avskjediges. 35 stemte mot, dette var i hovedsak kvinnene og deres ektefeller. Saken vakte stor oppsikt og kvinnene fikk støtteerklæringer fra kvinneorganisasjoner, politiske lokallag, fagforening og enkeltpersoner over hele landet. Det ble holdt møter og stands om saken, som også ble en stor del av de riksdekkende mediene det året. Bedriften ble også kalt inn på teppet av LO som insisterte på at ledelsen måtte holde seg til ansiennitetsprinsippet. Saken endte med at seks kvinner fikk beholde jobben, og at noen mannlige arbeidere måtte gå. Som vi tidligere har hørt var det ikke første gang kvinner ble sparket til fordel for menn, men i Norge skulle dette bli det siste tilfelle hvor kjønn avgjorde ansettelsesforholdet.
English summary
The Alta conflict:
The Alta conflict was a political conflict from 1968 to 1982 concerning the development of the Alta-Kautoneino river in north-western Norway. The government wanted to build a dam in the river, which would lead to great concequences for the Sámi village Masi, as well as the sourrounding nature and wildlife. Activism from Sámi people and their supporters ranged from civil disobediance, a hunger streik in front of the Storting (parliament) in Oslo and a group of Sámi women occupying the office of Prime minister Gro Harlem Brundtland.
Abortion:
Norway, as many other countries, have a long and complicated history relating to abortion. From the 1300s abortion was made illegal by the Church, and in the 1600s the crime of abortion is punishable by death. Through the 1800 and 1900s this changes to imprisonment and forced labour. Katti Anker Møller fought for a womans autonomy, to choose when, if and how many children she wants, and in 1924 she opens the first office to provide women with information on birth control and sexuality. In the 1970s women's rights groups fought for a right of self-determination, and in 1978 a law was passed that ensured a right to have an abortion through the 12th week of gestation. A change to this law is currently being discussed in the Norwegian Parliament, maybe will we have a new law in the autumn of 2024.
Våler skurlag:
Våler skurlag was a wood product factory about an hour north of Kongsvinger. In 1975 the business was restructuring, and signalised to the female workers that they would be let go, in order to make room for male workers. This had been normal practice throughout the century, but with the women's movement and changing gender roles, in the year of 1975 the women fought back! With the support of numerous women's rights and feminist groups, as well as the largest national labour union, some of the women were able to regain their jobs. It will forever be known as the last instance in Norwegian history, where women were fired just because they were women.