Katti Anker Møller

Katti Anker Møller var født på Sagatun folkehøyskole ved Hamar. Hun vokste opp med ni søsken i et godt hjem, men så hvordan moren ble svekket av fødsler. 

Etter å ha tatt lærerinneeksamen, tilbrakte hun ett år i Frankrike hvor prostitusjon og ydmykelse av ugifte mødre opprørte henne.

I 1889 giftet hun seg med godseier Kai Møller fra Thorsø herregård ved Fredrikstad. Paret fikk tre barn. På herregården så hun gjentatte ganger fortvilelsen til gravide ugifte tjenestejenter.

Katti Anker Møller kjempet for kvinner utenfor sin egen stand – og fikk motstand fra sine egne.

Katti Anker Møller begynte sitt politiske virke i 1901. Sammen med svogeren, stortingspolitiker Johan Castberg, arbeidet hun hardt for å bedre forholdene til barn født av enslige mødre. I 1915 lykkes de med å få De castbergske barnelovene vedtatt av Stortinget. Loven ga barn født utenfor ekteskap samme rett til fars navn og til arv som barn født innenfor ekteskap. Sammen med Castberg fikk hun også gjennomført en mødreforsikring, som sikret mødre og spedbarn beskyttelse. Barnedødeligheten sank etter dette radikalt. I 1919 lanserte Katti Anker Møller i tillegg ideen om mødrelønn, dagens barnetrygd.

Katti Anker Møller skrev allerede 1913 et innlegg til fordel for at kvinner som fikk utført abort skulle gå fri for straff. Hun ville også frita leger for straff for abortinngrep. 

Hun holdt over 70 foredrag om mødre og deres barns rettigheter. "Grunnlaget for all frihet må være rådighet over egen kropp og hva i den er. Det motsatte er en slaves tilstand," sa hun.

1915 holdt Katti Anker Møller sitt mest kjente foredrag, Moderskapets frigjørelse. Her tok hun opp krav om seksualopplysning og fri adgang til prevensjon. Hun foreslo at straffelovens §245, som ga tre års fengsel for kvinner som tok abort, skulle oppheves. Abortsaken vakte så stor oppstandelse at hun valgte å legge den til side.

Det neste store foredraget, Kvindernes fødselspolitik, kom i 1919. Hun argumenterte også nå for at moderskapet måtte være frivillig. Samtidig tok hun opp kampen for en statlig mødrelønn. Den skulle heve morsarbeidets status og kvalitet og gjøre kvinnen økonomisk uavhengig. Begge foredragene vakte en storm av protester. Motstanderne mente forslagene ville føre til usedelighet. Mange reagerte på at privatlivet ble trukket inn i politikken og dermed inn i den offentlige sfære. Blant Møllers hardeste kritikere var forfatteren Sigrid Undset.

- Tok 1902 initiativ til to hjem for enslige mødre. 

- Åpnet 1916 en barnehjemsutstilling som ble vist i mange byer. 

- Grunnla 1924 det første av mange mødrehygiene-kontorer med støtte fra arbeiderpartikvinnene. 

- Drev sammen med lege Karl Evang opplysning om seksualitet og prevensjon.