Anne-Mette Øvrum

Jeg startet med politikk i 2007, da jeg første gang ble valgt inn i kommunestyret i Sør-Odal.

Først var det helt tilfeldig, men et samfunnsengasjement og ønske om å være med og påvirke samfunnsutviklingen i vår kommune, og i samfunnet generelt er hovedbegrunnelsen.

Forskning viser at det ikke er stor forskjell på kvinnelige og mannlige lederegenskaper – det er nok mer forskjeller i personlighet uavhengig av kjønn og avhengig av kultur. det er flere menn enn kvinner i politikken, det betyr at de også har utarbeidet kutlur og rutiner for hvordan man tradisjonelt utfører de ulike politiske vervene. Kvinner utgjør 50% av befolkningen i yrkesaktiv alder, og det er viktig for den totale verdiskapningen i Norge at kvinner deltar i større grad, slik at det også innenfor politikken bør være mer likevekt av kvinnelige og mannlige politikere.

Ved at vi som er i ulike verv og roller fremsnakker de positive sidene av å delta. At vi synliggjør at det er mulig å legge til rette for og ta hensyn til dem med barn og omsorgsansvar. At både kvinner og menn uttrykker viktigheten av at flere kvinner deltar i politikken – og at man ved å faktisk delta, er med på å utvikle samfunnet i positiv retning.

Ikke så veldig mye, men ja, jeg hr opplevd at det stilles spørsmål til meg som kvinnelig ordfører, som det ikke tidligere er blitt stilt til mannlige. Jeg opplever også at det i møter er slik at møteledere i ulike ansvarsroller lettere vender seg mot menn enn mot kvinner.

Kanskje ofte nye, som ikke har lang erfaring, og som ikke har den samme mening i saker som flertallet/det tradisjonelle. Oppfatter ikke at det e rmer hersketeknikker mot kvinner enn mot menn generelt i lokalpolitikken hos oss.

Stå for det du mener, gjenta det du mener på en saklig og konstruktiv måte, og svar at du oppfatter det som en utøvelse av hersketeknikk, og at du opplever holdningen fra den andre part som ubehagelig. STÅ OPP FOR DET DU MENER! Du har like mye rett til å si din mening og bli hørt som noen annen.

Det er viktig at unge engasjerer seg, de er den viktigste ressursen for fremtiden, og vi trenger rekruttering av yngre i politikken. De bringer inn viktige elementer tidlig i diskusjoner som har direkte betydning for skole/utdanning, bosetting og kulturelle tilbud.