Selv om vi nå havner på museum, eksisterer fremdeles Bunadsgeriljaen, fordi kampen er enda ikke vunnet! Historien skrives mens vi går.
I dag er Bunadsgeriljaen en medlemsorganisasjon som jobber for at fødetilbudet skal bedres nasjonalt. Det er behov for en forening som kan snakke fødekvinnenes sak. Ved stadige nedleggelser av fødeavdelinger og fødestuer øker reiseveien for kvinner bosatt i distriktet. Det medfører ifølge forskning økt risiko.
Vi jobber stadig med å få bygget en brukerorganisasjon for fødekvinner, og vi vet egentlig ikke hvordan Bunadsgeriljaen vil utvikle seg. Det kreves midler for å få stablet en organisasjon på beina for å utøve de viktige oppgavene som ligger i å ivareta fødekvinnene. Det er hardt arbeid.
Nå er flere foreninger, organisasjoner og frivillige engasjert i saken, og det et ønske fra Bunadsgeriljaen å slå alle sammen til en større enhet. I alle fall er det viktig at alle står sammen for å få til de endringer som er nødvendige. I disse tider arbeides det med et felles veikart, som skal fungere som en veiviser for fremtidig arbeid.
Bundsgeriljaen har lykkes med å få fokus på viktigheten av å beholde alle fødeenheter. Vi lyktes på Helgeland med å beholde de tre fødeinstitusjonene der. Vi har banet vei for andre organisasjoner. Og satt fødselsomsorg på dagsorden. Gjennom vårt arbeid har flere sett de alvorlige konsekvensene av kuttene i helsevesenet. Håpet er at flere også ansatte vil føle seg trygge på å si ifra om uheldige konsekvenser og dårlige arbeidsforhold. Slik Helsebrølet gjør nå.
De fleste aktivistbevegelser blåser over. Men Bunadsgeriljaen har takket være hardt arbeid bestått. Det gjenstår å se om vi klarer å bygge organisasjonen for å fortsette det gode arbeidet. Vi ønsker å fokusere videre på de uheldige konsekvenser av å endre betingelsene for følgetjenesten og nedleggelser. Vi håper vi fremdeles vil kunne prege utviklingen av norsk fødselsomsorg i en bedre retning sammen med andre.
Selv om føden i Kristiansund falt, så har vi ikke gitt opp håpet om at den kan åpnes igjen. Vi frykter også for konsekvensene av stengt avdeling, og det er viktig at noen fortsetter å stille spørsmål til helseforetaket. Når man ser saker i media om konsekvenser av nedlagt fødetilbud eller kutt i fødselsomsorgen er det tydelig at det er behov for en organisasjon som kan snakke fødekvinnenes sak.