Foredrag av historiker Bodil Stenseth: NS-kvinner – en fortiet historie

Høsten 1940 meldte juristen Solveig Stang, en gift småbarnsmor og sekretær, seg inn i Nasjonal Samling. To måneder senere ble hun utnevnt til dommer. Partiboka ga karriere, særlig for kvinner. Kvinner utgjorde en tredjedel av NS’ medlemsmasse. I en ny bok forteller Stenseth om ni NS-kvinner som på forskjellig måte hadde viktige roller under okkupasjonen.  Flere dem hadde toppverv, i Kvinneorganisasjonen eller Kvinnehirden.

Én av kvinnene var fra Innlandet. Halldis Neegård Østbye fra Stor-Elvdal i Østerdalen var ivrig NS-kvinne og råbarket antisemitt, forteller Stenseth. 

Det var ressurssterke middelklassekvinner som gikk i bresjen for en høyreekstrem feminisme. De strittet imot nazismens «Kinder, Küche und Kirche»-ideologi, og kjempet for likestilling, morsinstinktet og det såkalte «husyrket». De støttet Tysklands krigføring på Østfronten, og de drev en aggressiv antisemittisk agitasjon.

Kvinnehirden ble en revolusjonær fortropp, som også frontet et høyreekstremt ungdomsopprør. Glasstak ble sprengt, både kvinnelige kunstnere og tidligere husmødre fikk en plass i offentligheten.

Var disse kvinnene nyttige idioter for mennene rundt Quisling, eller var de drivende krefter i nazifiseringen av halve befolkningen? Med nytt kildemateriale, blant annet om Maria Quislings rusavhengighet, gir boken et sterkt vitnemål om kvinner og politikk, makt og avmakt. Men hvorfor er denne historien om kvinner på ytre høyre fortiet?

Bodil Stenseth er en prisbelønnet historiker med et vidtspennende og allsidig forfatterskap. Blant hennes bøker er Eilert Sundt og det Norge han fant, Quislings ran. Historien om Villa Grande, Fru Muus´ klage. Ekteskapsskandalen som rystet det norske Amerika, som er oversatt til engelsk.