Hva bunaden forteller

Som geriljabunad var den i bruk fra 31. mars 2019 fram til 3. februar 2023. Den vises her slik den ble levert museet – "geriljastyle"!

Dette er en Nordmørebunad. Bunaden var en gave fra ektemannen Jan Helge Golmen til Solviks 40-årsdag. Etter nær fire år som geriljabunad var den fullstendig utslitt. Bunadskoene som var nye i 2015 ble også helt slitt ut.

Det første utkastet til Nordmørebunaden ble utvikla av Karoline Grude midt på 1920-tallet. Grude var leder for Heimen Husflitsutsal i Oslo. Nye tillegg ble laget i årene fram mot krigen og i 1951 ble kvinnebunaden godkjent av en egen nemd nedsatt av Bygdekvinnelaget. Bunaden ble revidert i 1981 på grunnlag av nye registreringer av tradisjonsplagg fra Nordmøre. Det siste tilskuddet til bunaden var et ytterplagg i form av en ermløs kappe.

Som et ledd i protesten mot nedleggelsen av fødeavdelingen klippet Solvik ut en stoffbit av bunadstakken. Den ble gravd ned i en egen seremoni 19. juni 2019 under grunnsteinen til sykehuset i Kristiansund.

Gullsmedmester Renate Ziegler Unhjem i Kristiansund står bak de fleste smykkene som følger geriljabunaden.

Unhjem har utformet geriljanåla spesielt som støtte til Bunadsgeriljaens kamp. Sikkerhetsnåla står sentralt i smykket, og den symboliserer sikkerhet og samhold.  Kvinnene som bodde i havgapet brukte ofte sjal rundt skuldrene som de festet med sikkerhetsnål. Ofte bar de det nyfødte barnet i sjalet. Perlene kan tolkes på to måter: som mor og barn, eller tårer. De røde stenene leder tankene til bloddråper og sølvet representerer bunaden og tradisjonen.

Sølja til bunaden er også en gave fra Unhjem. Hennes bunadssølv er basert på gamle modeller som har vært i Unhjem-familiens eie i flere generasjoner. 

En sikkerhetsnål i sølv laget av Unhjem ble også gravd ned sammen med stoffbiten fra Solviks bunad under den alternative grunnsteinsnedleggelsen I Kristiansund i 2019.

Minnemynten Mor Norge ble gitt i gave til Solvik fra Ann-Mari Hammer og Arve Strømman i august 2019.  Mynten ble laget i 1914 i forbindelse med 100-årsjubileet for Grunnloven av billedhugger Gunnar Utsond. Mynten viser Mor Norge på den ene siden og riksvåpenet på den andre.  

«Den ble gitt i gave til meg for lykke. Amuletten er grunnlovsmynten i sølv fra 2014, og den ble nedfelt i et kjede laget av Renate Unhjem. Kjedet bar jeg hver dag frem til at jeg donerte smykket med bunaden til Kvinnemuseet i 2023» forteller Solvik.

Det lille korset har utgangspunkt i korset på Kullsteinen utenfor Edøy på Smøla. Sindre Stabell Kulø, som er prost i Ytre Nordmøre prosti og tidligere styreleder i Bunadsgeriljaen, forteller at korset er et sterkt symbol og en identitetsmarkør for nordmøringer. Solvik brukte den helt bevisst som en del av geriljautrustningen på bunaden sin.

Den røde knappen er et initiativ fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Knappen synligjør nulltorelanse for vold mot kvinner. Rød knapp-alliansen «Stopp vold mot kvinner» ble lansert i januar 2013 av Sanitetskvinnene i samarbeid med Den norske kirke, Islamsk råd, Virke, Krisesentersekretariatet, Reform (Ressurssenter for menn) og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner).

Medalje fra Kristiansund kommune for "Årets engasjement 2019". Medaljen tildeles enkeltpersoner, samarbeidsgrupper, bedrifter, lag, foreninger eller andre organisasjoner som på en utmerket måte har drevet god markedsføring eller profilering av byen, og som gjennom sin innsats innenfor kultur, organisasjonsarbeid, næringsliv eller på annen måte har fått stor oppmerksomhet og oppnådd gode resultater.