Tar du sykehuset fra folk, da tar du tryggheta.
Utviklingen går i feil retning […] I 1967 var det 182 fødeinstitusjoner i Norge. Det er lagt ned 140 fødesteder i løpet av relativt kort tid. Landets familier har kun 45 fødetilbud igjen. Det er færre fødetilbud enn WHO sin modell for en trygg fødselsomsorg i Norge.
Trygghet
Bunadsgeriljaen har satt søkelys på at behovet for tilgang til nær fødeinstitusjon er en avgjørende faktor for en trygg fødsel for alle landets kvinner. Dette gjelder spesielt i distriktene hvor det kan være lang reisevei til en fødeavdeling med akuttfunksjon og jordmor.
Helseforetakene
Bunadsgeriljaens opprør settes gjerne i sammenheng med sykehusreformen fra 2000 og opprettelsen av de regionale helseforetakene vedtatt av Stortinget i 2001.
Helseforetaksmodellen har fått kritikk fra flere kanter: Det protesteres mot at hensynet til trygghet og omsorg for pasientene nedprioriteres til fordel for et ensidig økonomisk fokus. Debatten dreier seg også om såkalte stordriftsfordeler: Skal en bygge store sykehus eller satse på flere mindre enheter? Hva er konsekvensen av sykehussammenslåinger? Påvirkes behandlingen som pasientene får av hvordan sykehusstrukturen er?
Bunadsgeriljaen i Nordmøre bestilte en samfunnsøkonomisk analyse som blant annet viser at det er mer økonomisk og bærekraftig å drifte to sykehus og heller renovere begge sykehusene, enn å bygge nytt felles sykehus i Molde. Analysen ble utført i 2020 av Kommunekonsult AS.
Distriktsopprør
Bunadsgeriljaens kamp blir også sett på som et distriktsopprør ettersom det handler om å sikre at helsetjenester skal være tilgjengelige i distriktene. Når lokale fødeavdelinger stenger eller flyttes, fører det ofte til at kvinner må reise lange avstander for å få tilgang til disse tjenestene. Det kan være potensielt farlig for både mor og barn.
Bunadsgeriljaen startet som en protest mot nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund. De som bor i kommunene Aure, Halsa og Smøla fikk to til tre timers ekstra reisevei til føden, med båt og bil. Bunadsgeriljaen spredte seg raskt til hele landet, ettersom mange fødetilbud er truet med nedleggelse.
I tillegg kan nedleggelse av fødeavdelinger føre til at lokale arbeidsplasser går tapt, noe som kan ha en betydelig økonomisk innvirkning på små samfunn. Kampen for å bevare lokale fødeavdelinger er derfor en del av et større opprør for å sikre at mindre samfunn har tilgang til nødvendige helsetjenester og ressurser.