Gerilja kommer fra spansk og betyr «småkrig». Det er en type krigføring hvor selvstendige, mindre avdelinger angriper områder okkupert av fienden. Begrepet brukes også om aksjoner fra grupper i opprør mot det rådende styre.
En fredelig protestbevegelse
Da Solvik valgte å kalle bevegelsen for Bunadsgeriljaen så var det et bevisst grep for å fange offentlighetens oppmerksomhet. Bunadsgeriljaen er imidlertid en fredelig grasrotbevegelse som tar i bruk metoder for ikke-voldelig opprør mot maktapparatet. Et av målene har vært å skape engasjement blant befolkningen for å påvirke politikere og andre beslutningstakere til å sette «kampen for føden» på den nasjonale dagsorden.
Det var først da Solvik tok i bruk bunaden som våpen i sosiale medier i 2019, at fødesaken fikk nasjonal oppmerksomhet. Solvik oppfordret landets kvinner til å kjempe for lokale fødetilbud ved å legge ut «kampbilder» av seg selv i bunad på sosiale medier, og innen utgangen av 2019 hadde Facebook-gruppen over 90 000 medlemmer!
Et protestplagg
Etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905, ble bunaden et samlende kraftsymbol på norsk selvstendighet og norsk kulturell identitet. Men på slutten av 1800-tallet var bunaden brukt som protestplagg da jenter fra bygdene tok på seg bunad på bytur og ble sett på som radikale. Dette var både en demonstrasjon mot samfunnets elite og unionen med Sverige. Bunaden fikk en ny symbolsk betydning etter krigsårene 1940-1945. Etter at folkeavstemningen om EF-medlemskap i 1972 endte i et nei, ble bunaden igjen brukt for å markere noe politisk, ikke minst for å revitalisere distriktspolitikken.
Bunaden er også en sterk identitetsmarkør for stedstilhørighet. Det visste Solvik å benytte seg av da hun tok i bruk Nordmørebunaden som kampuniform!
Takket være bunaden ble vi synlige over hele landet. Den forbindes nå for mange med fødesak og distriktskamp.
Virkemidler for oppmerksomhet
Å få oppmerksomhet rundt en fredelig protestbevegelse kan være utfordrende. Bunadsgeriljaen har demonstrert utenfor Stortinget, på fotballkamp og utenfor sykehus. Solvik har frontet aksjonen både i aviser, radio og tv. Hun har holdt appeller, og hun har vært i dialog med både statsminister og politikere. De har deltatt på høringer i Stortinget og fått utarbeidet egne analyser.
Ellers kjennetegnes bevegelsen av strategisk bruk av lokale og nasjonale medier, press på myndighetspersoner, offentlige uttalelser og erklæringer, symbolsk ladede aksjoner og protestmøter med bruk av årer og robåter. Geriljamedlemmene har også løpt maraton iført bunad, og bidratt med slående visuell kommunikasjon med foto, film og musikk for å understreke budskapet .
Bunadsgeriljaens kampsak angår alle, og gikk raskt fra å være en kampanje i sosiale medier til å bli en politisk kampsak som gikk på tvers av partipolitisk tilhørighet, kjønn og sosial klasse.