Fortiet. Aborthistorien

Aborthistorien er en skjult historie. Abort har fra gammelt av vært et tema man ikke skulle snakke om. Og er det fortsatt til en viss grad slik? Det kan du reflektere over når du går gjennom Kvinnemuseets utstilling Fortiet. Aborthistorien.

For dagens unge er det vanskelig å forstå at man helt fram til 1975 risikerte fengsel for å ta abort i Norge. I denne nettutstillingen kan du se utviklingen i norsk lovverk fra Christian Vs lov om dødsstraff fra 1687 og fram til dagens situasjon. Du vil samtidig få et innblikk i enkeltkvinners historier fra ulike perioder.

Utstillingen Fortiet. Aborthistorien åpnet på Kvinnemuseet i 2004. Tekstene som presenteres under "Les mer om veien til selvbestemt abort" og i nettutstillingen på den gamle nettløsningen, er alle skrevet under produksjon av utstillingen.

Uønskede graviditeter har ført med seg mye ulykke. Nettopp dette gjorde at foregangspersoner som Katti Anker Møller begynte å kjempe for at abort ikke lenger skulle være straffbart. Samtidig satset pionerene på opplysning om prevensjon og familieplanlegging.

Veien ble lang å gå. Abortforkjemperne har møtt mye motstand. Abortsaken dreier seg jo om de store verdispørsmålene, om liv og død, uavhengig av om man har en religiøs overbevisning eller ikke. Vi begynner vår historie langt tilbake i tid. I førkristen tid ble barn av og til satt ut i skogen for å dø, men med kristendommen kom det forbud mot barneutbæring. Fosterfordrivelse ble da en utvei, og kvinnene tydde til urteavkok og trolldomsformularer. Erkebiskop Pål Bårdssons forbud mot fosterfordrivelse kom ca. 1340, men vårt utgangspunkt er loven om dødsstraff fra 1687.