Hopp til hovedinnhold

Fra 1975

I 1975 kom en ny lov som avkriminaliserte abort. Sosiale årsaker kunne nå legges til
grunn for en abortsøknad. Legen pliktet fortsatt å sende kvinnens søknad
til en nemnd. I 1978 kom så loven om selvbestemt abort.

  • 1/1
    Demonstrasjonstog for selvbestemt abort. Fra utstillingen 'Fortiet. Aborthistorien'

1975

Ny lov: Abort ble avkriminalisert. Sosiale årsaker kunne nå legges til grunn for en abortsøknad. Legen pliktet å sende kvinnens søknad til en nemnd. Uttaleretten til ektemannen ble fjernet. Helsepersonell kunne reservere seg mot å utføre abortinngrep.

Demonstrasjon i kirken:

Kirken spilte ut sitt sterkeste kort. Biskopene forfattet hyrdebrev (rundskriv) som skulle leses fra prekestolene. I Ullern kirke ble dette møtt med demonstrasjon med bl.a. teksten "Nei til kvinneforakt".

Lov av 1975:

... En svanger kvinne har rett til svangerskapsavbrudd når:a. svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre tilurimelig stor belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse.Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom...

Med én stemmes overvekt gikk lov om selvbestemt abort gjennom i Stortinget – etter 65 års kamp. Loven gir kvinnen rett til selv å ta avgjørelsen om abort når inngrepet skjer før utgangen av 12. uke. Etter 12. uke må det sendes en søknad til en nemnd. Alle leger har plikt til å yte bistand med dette.

Lov av 1978:

… Finner kvinnen, etter at hun har fått tilbud om informasjon m.v.som nevnt og veiledning etter § 5 annet ledd første punktum, athun likevel ikke kan gjennomføre svangerskapet, tar hun selv denendelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepetkan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiendemedisinske grunner ikke taler mot det..

Debatten om selvbestemt abort bølget videre. Tre år etter at loven ble vedtatt ble abortsaken tema ved stortingsvalget, men det ble ingen lovendring. I 1986 arrangerte helsepersonell i organisasjonen ”Ja til livet”, en demonstrasjon mot loven. Samtidig ble det holdt en motdemonstrasjon med paroler som ”Aldri mer strikkepinner”.

En spesiell type motstand sto prestene Børre Knutsen og Ludvig Nessa for, bl.a. ved å sende blodige dokker i brev til abortforkjempere.De ble begge fratatt sitt presteembete, men fortsatte som aktive abortmotstandere. – Hvis legene er redde for å få ei kule i nakken, må de slutte å utføre aborter, sa Nessa i 1999 til Dagbladet.

Gjennomsnittlig ble det på 1990-tallet utført 14.900 aborter i året. Det er et lavere tall enn da lov om selvbestemt abort ble vedtatt. Samtidig økte antall fertile kvinner med 100.000. Reelt er det skjedd en reduksjon i antall aborter.

De fleste inngrep skyldes at det ikke er brukt prevensjon eller at denne har sviktet.

Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1