Hopp til hovedinnhold

Kvinneverkstedet SFINXA– et helt vanlig lesbisk trykkeri

Da kvinneverkstedet SFINXA oppstod, fikk det tilnavnet lesbisk trykk. Hvorfor var det viktig å påpeke at trykkeriet var lesbisk?

På 1970-tallet ble ordet lesbisk ofte brukt som et skjellsord. Det ble brukt av menn om kvinner i kvinnebevegelsen, om feminister, og det ble forstått som synonym for «mannshatere». Ordet lesbisk kommer fra den vakre øya Lesbos i Middelhavet, der dikterinnen Sappho skrev lyriske dikt om kvinnekjærlighet. De lesbiske feministene ønsket å bruke ordet, og fylle det med positive assosiasjoner. De ville vise at en kunne være både lesbisk og stolt!

Bruken av ordet lesbisk ble et synlighetsprosjekt for å vise at lesbiske var en virkelig og viktig del av både kvinne- og homobevegelsen.

  • 1/1
    På bildet ser du den første silketrykkpressa. På veggen bak har Inge malt fra et fotografi fra den første lesbiske plakaten båret i 8. mars-toget i Oslo 1974. Fra venstre tre nyfeminister Birgit Bjerck, Inge Ås og Brita Gulli. Bak kan vi se Ranveig Snortheim, Ulla Spansdahl, Elisabeth Björk og Anne-Lise Nestande. Foto: Ali Suliman, © Kvinnemuseet

Ytringsmulighet er en forutsetning for ytringsfrihet. Dette forstod kvinnene bak SFINXA. De laget eget verksted og trykkeri for å kunne uttale seg om saker de mente var viktig.

Kvinneverkstedet SFINXA startet med en liten silketrykkspresse. Etter hvert skaffet de seg også en offset/trykkmaskin. De produserte tidsskrifter, politiske plakater, illustrasjoner, dikt, klistremerker og foto.

Før data var alt "kvinuelt" arbeid!

Hør Inge Ås fortelle




i
  • Svart-hvitt fotografi av SFINXA
    1/1
    Det var mange kvinner innom SFINXA som var med på forskjellige deler av prosessen. Fra venstre: Anne Frukvinsdatter, Pat, Kjersti Fjeldstad, Kari Mortensen og Inge Ås. Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty
Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2