1960 - 1975

I 1960 kom den første mer liberale loven. (Iverksatt først 1964.) Kvinnene kunne nå søke om å få ta abort. Abortnemder, der kvinnene ble ”avhørt” av to leger, skulle avgjøre. Motstanderne spådde abortflom. Det ble gjort til skamme.

  • 14_abortnemnda.jpg

Fordi flere aborter nå ble utført på sykehus, steg de synlige aborttallene, men totalt ble det færre aborter i takt med bedre prevensjon. 

Raseri mot nemdene og deres forskjellsbehandling grodde fram i takt med ungdomsopprøret i Europa. For mange var England med Europas frieste abortlov siste utvei. Arbeiderpartiet programfestet kvinners rett til abort i 1969.

Lege Berthold Grünfeld sto for en omfattende undersøkelse: Legalt svangerskapsavbrudd i Norge i tidsrommet 1965-1971. Resultatet av denne fikk stor betydning for politikernes avgjørelser.

Lov av 1960

Kvinne som er med barn kan få løyve til å ta fosteret bort:

1. Når det er naudsynleg til berging mot alvorleg fare for livet eller helsa til kvinna. Ved vurdering av slik fare skal det takast omsyn til om kvinna har serlege disposisjonar for organisk eller psykisk sjukdom og likeeins til levekår og andre omstende, som kan gjera henne sjuk eller verka til at ho kan få ein fysisk eller psykisk helseknekk.

2. Når det er alvorleg fare for at:
a) arvelyte hos nokon av foreldre, eller
b) sjukdom hos kvinna medan ho går med barnet, eller
c) skade på fosteret i mors liv kan føre med seg at barnet kjem til å få ein alvorleg sjukdom eller eit stort lekamleg eller sjelelig lyte.

3. Når det er grunn til å tro at kvinna vart med barn avdi ho vart krenkt, under omstende som er nemde i straffelova §§ 192-199, og eller vart med barn under omstende som er nemt i §§ 207-208, og likeeins når kvinna er sinnsjuk eller har sers ringe sjelsevner.

Abortdebatten raste. Både tilhengerne og motstanderne mobiliserte seg. Tverrpolitiske pressgrupper ble dannet, Folkeaksjonen mot selvbestemt abort drev underskriftskampanje, Kristelig Folkeparti ville ikke engang akseptere abort ved blodskam.

I 1973 lovte Arbeiderpartiet, SV og AKP (m-l) selvbestemt abort i valgkampen. Kravet ble sterkere, presset på politikerne økte. Kvinneaksjonen for selvbestemt abort ble dannet i 1974, likeså Opplysningsutvalget for selvbestemt abort bestående av leger og helsepersonell med tilknytning til SV og Arbeiderpartiet. Blant medlemmene var Gro Harlem Brundtland. Debatten bølget, men ved avstemmingen 1974 ble det nederlag for aborttilhengerne.

Tove Pihl

Tove Pihl

Lærer, politiker og datter av Tove Mohr

Var i mange år aktiv i Arbeiderpartiet. I 1969 uttalte hun i Stortinget at "Intet barn i Norge skal komme uønsket til verden". Da loven om selvbestemt abort i Norge ble vedtatt i 1978, satt Tove Pihl på tilhørerbenken sammen med moren Tove Mohr.