Sitt eget rom
Initiativtakerne ville samle kvinnebevegelsen. De inviterte Nyfeministene, Norsk Kvinnesaksforening, Norsk Kvinneforbund og Kvinnefronten for å etablere Kvinnehuset i Oslo. Norsk Kvinnesaksforening fikk egne lokaler på Kvinnehuset, Nyfeministene var de mest entusiastiske til initiativet, Kvinnefronten ble ikke en del av Kvinnehuset da det åpnet.
Etter hvert fikk Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Kvinneverkstedet SFINXA – lesbisk trykk plass på Kvinnehuset, det gjorde også kvinnene i Lesbisk Bevegelse.
Oslo kommune innvilget 150 000 kr til oppussing og en symbolsk husleie på 100 kr i året. Dette var avgjørende for at Kvinnehuset kunne eksistere.
At kvinnebevegelsen fikk «et eget rom», for å sitere Virginia Wolf, hadde stor betydning. Krisesentergruppa ble dannet på et av Kvinnehusets mandagsmøter. Tidsskriftet Kjerringråd hadde redaksjonsmøter på Kvinnehuset. I løpet av én uke kunne Kvinnehuset ha over 2000 besøkende.
I 1989 måtte Kvinnehuset stenge. Oslo kommune hadde gjort en byttehandel med Olav Thon som ble ny eier av gården. Leien ble kraftig skrudd opp og det ble umulig for Kvinnehuset å fortsette. Kommunen avviste Kvinnehusets rop om hjelp. Like etter at lokalene var ryddet brant huset.
Hør Inge Ås fortelle om Kvinnehuset
Blått skilt
Litteratur
- Berit, Bodil, Brit, Eli og Inger i Bokkafegruppa. 1976, "Møte med Kvinnehuset", i Kvinnens årbok 1977. Pax: Oslo, s. 195‒200.
- Erichsen, Bodil Chr. 2017. Norske kvinners liv og kamp 1850‒2000. Res Publica.
- Ås, Inge. Vi spiste, sov og drakk feminisme, SFINXA, s. 230‒233 med sitater av brukere.
- Kvinnehistorie.no: https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-2063. Lesedato 22.06.2022.