Kvinnemuseets hederspris

Den 3. juni ble museets hederspris delt ut for andre gang. Shabana Rehman ble overrakt prisen av fjorårets prismottaker, Torild Skard.'Årets prisvinner markerte seg med en sterk og tydelig stemme i norsk offentlighet allerede som 20-åring, da hun i 1997 begynte som spaltist i Norges største avis VG.

Hun har siden brukt sin stemme på mange ulike arenaer: som performancekunster, standup-komiker, dramatiker og forfatter. Da hun grep mikrofonen på standup-scenen, ble hun en sensasjon. En pakistansk jente som for første gang fortalte like frekke vitser, og bød på minst like saftig samfunnssatire som de mannlige, norske komikerne gjorde. Hun har gått foran og bidratt til å sprenge tabuer for en hel generasjon etter seg.

Hun har stått avbildet i Dagbladet, naken, med det norske flagget malt over hele kroppen. Hun havnet på førstesiden av New York Times og i alle verdens tv-kanaler da hun løftet en mulla. Og hun viste rumpa si under åpningen av Filmfestivalen i Haugesund. Hun har oppført forestillinger i Canada, USA, Australia, Tyskland og Norden. Hun har også hatt mot til å vise seg sårbar og delt erfaringer som offer for vold og misbruk i boka «Blåveis», og i dokumentarserien «Shabanas valg» tegnes et nesten smertefullt nærgående portrett, der ser vi den tøffe frihetskjemperen trukket mellom frihet og trygghet, ambisjon og kjærlighet.

Få kan bevege, provosere og inspirere så sterkt og kompromissløst som årets prisvinner. I alt hun gjør kombineres lekenhet, humor og et brennende engasjement i et sjangeroverskridende totalprosjekt, som på scenen, skjermen, mellom permene og i spaltene dreier seg om frihet og grenser i dagens Norge.

Dette er ikke første gang at årets prisvinner hedres; hun har mottatt en lang rekke priser og utmerkelser for sitt arbeid, blant annet Fritt ords pris i 2002 og Fredrikkeprisen i 2010. Hun er også kåret av Dagbladet til en av Norges beste talere. For to dager siden åpnet hun «Født fri», en stiftelse hun har vært med på å stifte sammen med filmskaper Iram Haq og forfatter Amal Aden. Vår hedersprisvinner er leder for stiftelsen som kjemper for individets frihet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og fysisk og psykisk vold.

Kvinnemuseet vil med hedersprisen for 2018 både hedre og takke SHABANA REHMAN GAARDER. Gratulerer!

Torild Skard, første vinner av Kvinnemuseets hederspris, 2017,
leste begrunnelsen for prisen. Så sa hun:

-Kjære Shabana,

Det er en stor ære og glede å få tildele Kvinnemuseets hederspris til deg i 2018. Som det går fram av museets begrunnelse, og som du også har belyst i dag, har du i ditt virke vist og viser fortsatt et helt usedvanlig kvinnemot.

Det heter at Norge er et av verdens beste land å leve i, og det er mye bra her – men kvinner diskrimineres fortsatt og utsettes for ulike hersketeknikker. Kvinner med en annen kulturell bakgrunn rammes særlig hardt. Altfor, altfor ofte møtes de med nedvurdering og forakt, i stedet for åpenhet og respekt. Gjennom sitt liv har Shabana Rehman Gaarder fått erfare disse teknikkene i stort monn – blant annet latterliggjøring og fordømmelse uansett hva hun har gjort. Hun har likevel stått på og ikke gitt seg.

Det kreves mot for at en kvinne skal stå fram med sin egen stemme i samfunnet vårt, og spesielt mot og styrke når kvinnen kommer fra en minoritetskultur. Shabana, ditt kvinnemot og din kvinnestyrke gjør dypt inntrykk. Du har gitt og gir meg og mange kvinner med meg inspirasjon, pågangsmot og styrke. Du formidler også lærdom: innsikt i motstanden vi møter, og forståelse av metoder for å bekjempe den. Du er utrolig viktig for oss – så vi takker deg og ønsker deg mot og styrke videre!

Gratulerer med Kvinnemuseets hederspris!

Prisvinneren har selv banet vei ved å ha markert seg i offentligheten. Hun var også den første kvinnelige president i vår nasjonalforsamling og fikk som Lagtingspresident plass i Stortingets presidentskap. På Stortinget markerte hun seg som en iherdig talskvinne for de svakes rettigheter, miljøvern og kvinnesak. Hun stod sentralt i debatten om viktige saker som abortlov og likestillingslov.

Kvinners stilling i Norge og andre deler av verden var også viktig i hennes arbeid som forsker. Hennes internasjonale engasjement og faglige dyktighet førte henne 1984 til stillingen som direktør i UNESCO i Paris med ansvar for få en mannsdominert organisasjon til å ta likestilling på alvor – internt som eksternt.

Det vakte oppmerksomhet da hun i 1986 som første kvinne ble utnevnt til ekspedisjonssjef for multilaterale saker i Departementet for utviklingshjelp (DUH). I sitt arbeid fikk prisvinneren et nært forhold til FNs barnefond, UNICEF, der hun var leder for styret 1988–89. 1994 aksepterte hun et tilbud om å bli regionaldirektør for UNICEF i Vest- og Sentral-Afrika med ansvar for organisasjonens arbeid i 23 land. I tillegg har hun hatt en lang rekke verv i nasjonale og internasjonale organisasjoner. Hun har gjennom hele sin karriere markert seg med store faglige kunnskaper, og er en produktiv og velformulert forfatter oversatt til flere språk. I 2016 fylte prisvinneren 80 år, og fortsatt deltar hun aktivt i samfunnsdebatten med utspill som setter dagsorden. 

Kvinnemuseet vil med dette både hedre og takke TORILD SKARD. Gratulerer!