Nettverkssamlingen 1. og 2. februar 2018

KJØNNET PÅ MUSEUM

«Hvordan ivaretas kvinnenes historier innenfor dagens museale praksiser? Er det fortsatt slik at historien formidles fra den voksne hvite mannens middelklasseperspektiv, og at alle andre fortellinger behandles som minoritetshistorier? Eller er det nå selvsagt at kvinnenes historier innlemmes i museenes formidling?»

Med utgangspunkt i denne ingressen inviterte Kvinnemuseet til første samling i det nasjonale museumsnettverket for kvinnehistorie siden museet gjenåpnet sommeren 2017. 

Kvinnemuseet i Kongsvinger har et nasjonalt ansvar for formidling av norsk kvinnehistorie, og leder museumsnettverket med samme tema. Den 1. og 2. februar 2018 var nye og gamle medlemmer av nettverket samlet på Kvinnemuseet. 

Målet for nettverkssamlingen var å finne fram til et nytt fellesprosjekt å jobbe sammen om. Vi ønsket å identifisere deltakerinstitusjonenes behov, erfaringer og ønsker for å få en bedre kjønnsbalanse i museale praksiser. Et videre mål var en søknad til et av museumsprogrammene i Kulturrådet med søknadsfrist 5. juni 2018.

Tre foredragsholdere var invitert for å belyse tre ulike innfallsvinkler til den overordna tematikken «Kjønnet på museum»: Annika Bünz (Ph.d. i arkeologi/forsker i kulturvitenskap, Universitetet i Gøteborg) tok utgangspunkt i egen forskning og presenterte funn av hvor ulikt kvinner og menn presenteres i utstillingsrommet. Hun anvender multimodal teori og metode og analyserer utstillingstekster, plassering av elementer i rommet, bevegelsesmønstre, siktlinjer m.v. Hennes konklusjon er at det ikke holder å se på om kvinner er representert i museenes utstillingspraksiser, men også hvordanrepresentasjonen utformes.

Elisabeth Aasen (Cand. Phil. /faglitterær forfatter/statsstipendiat) foredro om bruk av kilder, og hvordan hun i sitt eget arbeid har søkt nye veier for unngå å resirkulere etablerte strukturer i sin forskning på middelalderen. 

Det er flere fellestrekk mellom museenes formidling og biografisjangeren. Marianne Egeland (Professor i allmenn litteraturvitenskap, Universitet i Oslo) var tredje foredragsholder, og snakket om etikk og kvinners plass i en maskulin biografitradisjon.

Det var lagt opp til paneler, plenums- og gruppediskusjoner for å belyse ytterligere status i museene og deltakernes erfaringer, i tillegg til å drøfte mulige fellesprosjekter. Oppsummeringer fra denne delen av programmet er vedlagt referatet.