Fra det lille Kristiania kom Dagny til Europas nye metropol, der flere av hennes venner oppholdt seg. Blant dem var Edvard Munch. Han introduserte Dagny for kunstnerkretsen som hadde sitt faste møtested i kneipen Zum schwarzen Ferkel. Bekjentskapene Dagny gjorde i denne kunstnerkretsen skulle merke henne på flere måter i årene som kom.
Fra 1893 og ganske nøyaktig fem år fremover ble Berlin Dagnys faste bosted i utlandet. Til tross for dette tilbragte hun sammenlagt mer tid på Rolighed i Kongsvinger enn i Berlin i løpet av disse årene.
Berlinerårene gjorde Dagny til pianist og litterat, til inspiratrise og muse, til begjærs- og hatobjekt, til bohemdronning, hustru og mor - i det hele tatt til en kvinne med en usedvanlig erfaringsbakgrunn. Da hun kom til Berlin, var hun "rivende glad" for å være der, men da hun forlot byen, hatet hun den inderlig.