Vårt arbeid
Kvinnemuseet dokumenterer, forsker på og formidler kvinners liv og virke gjennom historien og fram til vår egen tid. I museets arbeidsfelt inngår spørsmål knyttet til kjønn, kjønnsroller og kjønnsidentitet.
Kvinnemuseets samlinger består av både gjenstander, bøker, foto og arkivmateriale. På museet finnes et innholdsrikt bibliotek som kan benyttes av publikum i museets åpningstid. I museets magasiner finnes en stor samling av gjenstander. Mye er registrert og tilgjengelig på Digitalt museum, og noen utvalgte gjenstander kan sees i våre faste museumsutstillinger Lek for livet, I all offentlighet og Din Dagny. Kvinnemuseet har i tillegg en del arkivmateriale. Det siste året er vi kommet forsiktig igang med registrering av dette i arkivregistreringsprogrammet Asta.
Forskere har tilgang til materialet på museet hele året.
Kvinnemuseets visjon er å bidra til en bedre samfunnsutvikling for kvinner og menn.
De første årene
Tanken om å etablere Kvinnemuseet ble besluttet av en krets rundt Kongsvinger museum på 1980-tallet. Denne aktive gruppen hadde arrangert flere utstillinger med kvinnehistoriske tema på det nystiftede bymuseet.
Inspirert av Kvindemuseet i Danmark og Kvinnemuseet i Vietnam, begynte de å se seg om etter et egnet lokale i byen til et rent kvinnemuseum.
Etter noen år dukket huset Rolighed opp som en mulighet. Dette hadde blant annet vært forfatteren og bohemkvinnen Dagny Juels barndomshjem. Kommunen ønsket på dette tidspunktet å rive huset for å bygge moderne leiligheter på tomta. Etter en lang bevaringskamp ble Rolighed berget – hovedsakelig på grunn av planene om å etablere Norges første og eneste kvinnemuseum.
Det tok seks år å sette huset i stand. Den 31. mai 1995 ble Kvinnemuseet offisielt åpnet av HKH Dronning Sonja.
Det ble etablert en praksis med å lage en ny stor hovedutstilling til hver sommersesong, og det ble lagt ned mye ressurser i utstillingsproduksjoner. I tillegg til å fylle hovedsalene med årlige utstillinger med temaer som strakk seg fra husmorhistorie, via kvinner i det offentlige helsevesenet, strikking og fredskvinner, til homofilihistorie, ble det også laget en fast utstilling om Dagny Juel og om huset Roligheds historie, og etterhvert også en utstilling om norsk aborthistorie og en kvinnesaksutstilling.
31. mai 2015 feiret vi Kvinnemuseets 20-årsjubileum med stortingsrepresentant Karin Andersen som hovedtaler. Tidligere direktør Kari Sommerseth Jacobsen fortalte om etableringen av museet – fra det første initiativet og fram til åpningen i 1995. Olaug Osuldsen, som satt i formannsskapet og planutvalget på 1980-tallet, beskrev kampen for både huset og Kvinnemuseet fra kommunestyrets indre.
Da jubileumsåret var over var tiden inne for å gjøre noen nye grep. Etter 8. mars-arrangementet i 2016 og fram til 1. juni 2017 var museet stengt for publikum. I denne perioden ble det gjort en omfattende renovering i flere rom og bygget tre nye basisutstillinger.
Nytt i 2017
Kvinnemuseet gjenåpnet 1. juni med åpning av de to utstillingene I all offentlighet, som tar for seg kvinners veg fra privatsfæren og ut i samfunnet, og Lek for livet, som er museets nye hovedtilbud til barn og barnefamilier. Åpningen ble foretatt av historieprofessor Gro Hagemann og glaseolog, polfarer og forfatter Monica Kristensen.
På åpningsarrangmentet ble Kvinnemuseets første hederspris delt ut til forfatter, samfunnsdebattant og tidligere stortingsrepresentant Torild Skard.
Arrangementet ble avsluttet med en samtale mellom Skard, Hagemann og Kristensen , moderert av avdelingsdirektør Mona Pedersen.
3. juni åpnet vi Dagny Juels 150-årsjubileum med utstillingen Din Dagny og premierevisning av billedkunstner Aurora Sandliljes kunstfilm Hengivelse. Filmen er Sandliljes egen tolkning av Dagny Juels fire prosalyriske tekster.
Det er en stor glede for oss å igjen kunne ønske store og små velkommen til to fulle etasjer med utstillinger og annet publikumstilbud med kvinneperspektiv!
