Anne Simensdatter

På ekstratinget 3.desember 1729 sto Anne Simensdatter Bergumstuen, huskvinne på garden Mellum, tiltalt for å ha fått barn med en gevorben soldat, Lars Engebretsen, og født i dølgsmål. Hun ble anklaget for å ha tatt livet av barnet sitt. Anne hadde vært gift i ti år, men etter fire år stakk mannen av med en annen kvinne og vervet seg i garden i København. Da hadde Anne alt rukket å få tre barn. Dette året var mannen hjemme i pinsen, og hun håpet på å bli forlikt med han da hun i sin fortvilelse oppdaget at hun var gravid. Barnefaren var en vervet dragon som hadde vært hjemme på "forlov", men som siden var død ved regimentet sitt.

I slåttonna aborterte Anne og stappet fosteret inn under kirketrappen til Fåberg hovedkirke. Her fantes det ingenting, bare noen bein, og hun ble presset til en annen forklaring. Etter at flere vitner fortalte at hun hadde vært syk i tjenesten og vist fram beinrester, sa hun at hun gjemte det dødfødte barnet, delte det opp og viste fram delene for å overbevise om at fosteret råtnet opp inne i henne. Alt dette gjorde hun for om mulig å forlikes med mannen sin igjen.

Retten dømte henne til halshugging. Den mente hun hadde drept barnet. Saken gikk helt til Høyesterett, mens Anne satt i arrest hos lensmann Fliflet. Hun ble ikke benådet. De tre små barna hennes tagg på bygda, mens mannen fremdeles var i garden i København.