Kvinde der ved fordrivende Midler, eller paa anden Maade retsstridig dræber det Foster, hvormed hun er svanger, eller medvirker hertil, straffes for Fosterfordrivelse med Fængsel indtil 3 Aar [...]
Tidlig 1900-tall
Å bli gravid kunne være en katastrofe for mange. Utslitte, fattige kvinner, de fleste med stor barneflokk fra før, maktet ikke nok et barn. Unge tjenestejenter som kom i ”ulykka”, risikerte å bli satt på gata. Ugifte mødre ble fordømt av samfunnet.
Ofte var den eneste utveien å oppsøke kvakksalvere. Mange ble lemlestet eller døde etter illegale aborter.
Mødrehygienekontor
Katti Anker Møller opprettet i 1924 det første av mange mødrehygienekontorer med støtte fra arbeiderkvinnene. Her ble det bl.a. drevet seksualopplysning og solgt prevensjon. Begge deler var kontroversielt.
På 1930-tallet var 110.000 uten arbeid. Det var tvangsauksjoner, grøtstasjoner og mat-lapper. Debatt førte til akseptering av prevensjon, men ingen lovendring i forhold til abort. Med krigen i 1940 gikk utviklingen mange steg tilbake. Nazistene stengte mødrehygienekontorene, opplysningsskrifter og prevensjon ble brent.
Flere enn 8500 fortvilte kvinner og menn skrev brev til Mødrehygienekontoret og ba om hjelp til å unngå uønskede svangerskap og til å få abort. Katti Anker Møller utga noen av dem i heftet § 245 – Belyst ved menneskelige dokument. Heftet ble solgt til inntekt for Mødrehygienekontoret.
På 50-tallet ble det foretatt ca. 3000 legale og 7000-10.000 illegale aborter hvert år. Da en tobarnsmor døde etter et ulovlig inngrep, tok avisene tak i problemet og fikk debatten til å rase. Særlig Kirken var imot abort på sosiale indikasjoner.
Tove Mohr
Lege og datter av Katti Anker Møller
Hun tok opp tråden etter sin mor, og i 1930 talte hun i Den Norske Lægeforening om kvinners rett til suverent å bestemme i abortspørsmålet.