1902–1960

Tidlig på 1900-tallet var uønskede graviteter et alvorlig problem. En ny lov i 1902 reduserte straffen for å ta abort. Det tidligere straffearbeidet ble nå omgjort til fengsel.

Kvinde der ved fordrivende Midler, eller paa anden Maade retsstridig dræber det Foster, hvormed hun er svanger, eller medvirker hertil, straffes for Fosterfordrivelse med Fængsel indtil 3 Aar [...]

§ 245, Lov av 1902

Tidlig 1900-tall

Å bli gravid kunne være en katastrofe for mange. Utslitte, fattige kvinner, de fleste med stor barneflokk fra før, maktet ikke nok et barn. Unge tjenestejenter som kom i ”ulykka”, risikerte å bli satt på gata. Ugifte mødre ble fordømt av samfunnet. 

Ofte var den eneste utveien å oppsøke kvakksalvere. Mange ble lemlestet eller døde etter illegale aborter.

    Mødrehygienekontor

    Katti Anker Møller opprettet i 1924 det første av mange mødrehygienekontorer med støtte fra arbeiderkvinnene. Her ble det bl.a. drevet seksualopplysning og solgt prevensjon. Begge deler var kontroversielt.

    På 1930-tallet var 110.000 uten arbeid. Det var tvangsauksjoner, grøtstasjoner og mat-lapper. Debatt førte til akseptering av prevensjon, men ingen lovendring i forhold til abort. Med krigen i 1940 gikk utviklingen mange steg tilbake. Nazistene stengte mødrehygienekontorene, opplysningsskrifter og prevensjon ble brent.

    Flere enn 8500 fortvilte kvinner og menn skrev brev til Mødrehygienekontoret og ba om hjelp til å unngå uønskede svangerskap og til å få abort. Katti Anker Møller utga noen av dem i heftet § 245 – Belyst ved menneskelige dokument. Heftet ble solgt til inntekt for Mødrehygienekontoret. 

    Les mer om mødrehygienekontoret på Store Norske Leksikon!

    På 50-tallet ble det foretatt ca. 3000 legale og 7000-10.000 illegale aborter hvert år. Da en tobarnsmor døde etter et ulovlig inngrep, tok avisene tak i problemet og fikk debatten til å rase. Særlig Kirken var imot abort på sosiale indikasjoner.

    Tove Mohr

    Tove Mohr

    Lege og datter av Katti Anker Møller

    Hun tok opp tråden etter sin mor, og i 1930 talte hun i Den Norske Lægeforening om kvinners rett til suverent å bestemme i abortspørsmålet.