Kongsvinger er ikke bare en festningsby, men også en kvinneby. Det var fra sitt hjem her at Jonas Lie (som bosatte seg i hustruen og kusinen Thomasines hjemby) allerede i 1863 skriver til en venn at han holder på med en liten avhandling om Kvindens Emancipation.
Den første kvinnen som ble formann i Norsk Kvinnesaksforening i 1885, var Anna Stang som hadde drevet sin private pikeskole i Kongsvinger i 17 år. I 1890 tok Maren Cathrine Dahl som den aller første kvinnen juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo, og hun var fra Kongsvinger. Og det var en Kongsvinger-kvinne som skrev følgende til sin sønn i 1912: «Har været i formandskabet i eftermiddag, det forenes dårligt med ægteskabet. Abraham er bitter naar Sara er ude af teltet.» Marie Aamodt kom inn i politikken da de stemmeberettigede kvinnene i Kongsvinger ved valget i 1910 stillte med en egen «Kvindeliste». Allerede i 1904 kom 20 stemmeberettige kvinner med anmodning om «at optage to kvinder paa Øvrebyens valgliste», og resultatet av dette første kvinnefremstøtet var tre kvinner som suppleanter i bystyret.
Flyttet fra annen side. Skal integreres her:
Synet på kjønnsroller og likestilling har endret seg gjennomtidene, og som gjest på museet får du utfordret dine egne oppfatninger. På Kvinnemuseet kan du se utstillinger i tre etasjer, blant annet «Damen i Berlin»om Dagny Juel og en utstilling om leketøy for jenter og gutter.
Kafeen på Kvinnemuseet er verdt et besøk alene; her kan du nyte enkle retter og den legendariske bohemkaken. Måltidet kan også inntas på verandaen eller i hagen. Museet tilbyr trygt lekerom. Se også den historiske rosehagen.
Hvor «oppsto» kvinnesaken i Norge? Også i Kongsvinger med andre ord. Påfallende mange kvinner herfra gjorde seg tidlig bemerket på den offentlige arena, det være seg på politikkens såvel som på kunstens og ulike yrkeskarrieres områder. Denne kvinnetrenden har holdt seg helt opp til i dag. Verdens første kvinnelige sydpolfarer Monica Kristensen er herfra, og KIL fikk landets første kvinnelige styreleder av en eliteklubb i fotball. Kongsvinger ligger i Hedmark fylke som er et kvinnefylke med kvinner som fylkesordfører, biskop, veisjef og skogbruksjef.
Det er derfor slett ingen tilfeldighet at landets første kvinnemuseum ble etablert i Kongsvinger i 1995. Det hele begynte med årlige kvinnehistoriske sommerutstillinger i det nyåpnede bymuseet fra 1985 med en broderiutstilling, Pionerkvinner i Kongsvinger i 1986, Dagny Juel-uken i 1987, Fotografistinde i Kongsvinger i 1988, Thomasine og Jonas Lie-festival i 1990.
I 1988 ville kommunen rive Dagny Juels barndomshjem Rolighed like nedenfor festningsmurene. Dette syntes styret i Kongsvinger Museum var en dårlig idé, og satte i gang en redningsaksjon for å bevare dette sveitserstilshuset fra 1857, som er blant landets eldste bevarte i sin stil. «Vi fyller huset med damer,» sa vi på spørsmålet hva vi skulle bruke huset til. Og det har vi gjort til gangs.
I 1989 ble Rolighed kjøpt av Kongsvinger Museum, og det tok seks år å få bygningen i stand igjen. Sakte men sikkert ble rom for rom satt i stand, og den nydelige verandaen som de rev en gang på 1960-tallet, ble rekonstruert etter gamle fotografier. Dette er huset med de syv liv: Ordførerbolig fra 1857 (ordfører og trelasthandler Sigvard Irgens Rynning hadde ikke vært så rik, og hadde ikke eid denne vakre eiendommen om han ikke hadde giftet seg med den rike landhandlerenken Marthe Elisabeth Norbye), distriktslegebolig fra 1875, prestegård fra 1910, tysk forlegning fra 1940, kommunal leiegård fra 1945, og trevarefabrikk fra 1954.
Kvinnemuseets første utstilling «Skrivende Hedmarkskvinner» var (før huset var ferdig restaurert) i Bokåret -93, og mer enn 50 skrivende forfatterkvinner med tilknytning til Hedmark ble presentert med sine bøker. Listen er imponerende: Hulda Garborg, Halldis Moren Vesaas, Marie Hamsun, Hanna Winsnes, Dagny Juel, Ingeborg Rifling Hagen, Anne Cat. Vestly, Magnhild Haalke, Thomasine Lie, Åsta Holth, Ågot Gjems Selmer, Merete Wiger, Karin Sveen, Britt Karin Larsen, Margrethe Munthe, Monica Kristensen m.fl.
Kvinnemuseet ble høytidelig innviet av H.M. Dronningen den 31. mai 1995. Åpningsutstillingen het «Kvinneskjebner» og var en formidling av kvinneforskeren Kirsten Danielsens forskningsarbeider. Hennes materiale har som utgangspunkt intervjuer med 45 eldre kvinner som ser tilbake på sine liv. Vi møter hushjelper, arbeiderkvinner og kvinner fra borgerskap og embetsstand som forteller om sine ulike livsbetingelser gjennom livet. Utstillingen ble i sin helhet støttet med midler fra Norges forskningsråd i forbindelse med en utstillingskonkurranse som Kvinnemuseet vant. Hele utstillingen ble sendt ut på vandring samme høst, til Oslo Bymuseum og Voss Folkemuseum, og etter en ny sommersesong i annen etasje på Rolighed i 1996 ble den vist på et seminar på Olavsgaard i Skedsmo i regi av Norges Landbrukshøgskole.
Siden åpningen har Kvinnemuseet satset på å lage nye og aktuelle utstillinger til hver sommersesong. I 1996 kom «I Dagny Juels fotspor». Takket være midler fra Hedmark Fylkeskommune kunne tre utsendinger fra museet legge ut på en lengre forskningsreise i hennes fotspor med avreise den 8. mars. Mye interessant og nytt materiale kom for dagen, hos familien i Sverige og Danmark, og på institusjoner i Berlin, i Warszawa, Krakow og Praha. Utstillingen ble støttet av Norsk kulturråd og Kongsvinger kommune, og dette ble en oppdatert presentasjon av Dagny Juels liv og virke som pianist og litterat, som datter, hustru og mor.
I 1997 satset Kvinnemuseet på produksjonen av en større vandreutstilling «Og Gud skapte kvinnen. Om kvinnekropp og skjønnhetsidealer». Norsk kulturråd, OLs utviklingsfond, Barne- og familiedepartementet, Kongsvinger kommune og Eckbos legater støttet dette utstillingsprosjektet. Etter sommersesongen på Rolighed, ble utstillingen vist på Maihaugen fra november til mars 1998. Deretter gikk den videre til Tynset og Museumssenteret på Ramsmoen, Jærmuseet, Karmsund Museum, og Sogn Folkemuseum på Voss. I juni 1999 ble den vist på Tromsø Museum i forbindelse den store kvinnekonferansen i byen. Deretter gikk ferden til Mosjøen og Vefsn Museum fra september og ut året. Etter to år på vandring fra sør til nord, kom utstillingen tilbake til Kvinnemuseet der den ble demontert. Uten annonsering var den etterspurt og utlånt. Dette viser at behovet for dagsaktuelle kvinnehistoriske vandreutstillinger er stort. Nå finnes den som nettutstilling takket være midler fra Norsk museumsutvikling.
I 1998 da hele Norge diskuterte den foreslåtte kontantstøtteordningen, produserte Kvinnemuseet utstillingen «Kjøkkenbenken tur-retur» med støtte fra Norsk kulturråd. Her ble fire kvinnegenerasjoner fra 1900-tallet presentert med sine ulike kjøkkenbenker og kjøkkenutstyr, og med sine forutsetninger og drømmer. Kvinnene fortalte hver sin husmorhistorie, fra heltidshusmoren til deltidshusmoren og den timebaserte husmor. De besøkende ble møtt med mange spørsmål: Har husmorbegrepet gått ut på dato? Hva med mannlige husmødre? Hvor går veien videre? Kvinnemuseet samarbeidet med lokale kvinneorganisasjoner, og i prosessen frem mot utstillingsåpningen ble det også satt i gang en studiesirkel i Eidskog Bondekvinnelag som ga mye verdifull samtidsdokumentasjon. Det ble utgitt et eget utstillingshefte som er å få kjøpt i museumsbutikken.
I 1999 gjorde Kvinnemuseet noe helt nytt med utstillingen «Mangfold. Samtidskunst av tretten kvinner i Hedmark». Dette var Kvinnemuseets bidrag til Kvinner Viser Vei-messa som dette året ble arrangert på Hamar i august. Med denne utstillingen ønsket museet å ta samtiden på pulsen og vise hva tretten utvalgte kvinnelige kunstnere i Hedmark var opptatt av. Kunstbanken Hedmark Kunstsenter ble bedt om å foreta utvelgelsen ut fra følgende kriterier: kvalitet og mangfold, spredning på faggrupper og teknikker, og en geografisk spredning i hele fylket. Følgende kunstnere ble valgt ut: Anne Bekkelund, Inger Marie Berg, Hanne Borchgrevink, Tina Buddeberg, Yngvild Fagerheim, Sam Frankowska, Marit Gimse, Tone Hellerud, Wenche Kvalstad Eckhoff, Jannicke Horn, Marianne Mannsåker, Sissel Schlømer og Ingrid Viksmo.
Det ble utgitt en utstillingskatalog som en del av publikasjonen «Mangfold. Historier om kvinner i Hedmark» som har følgende artikler: «Bureiserkvinnene i Fiskvika» av Eldbjørg Fossgard, «Har sannheten en pris? Krigsbarnas mødre i Hedmark» av Cæcilie Stang, «'paa min egen vis' Nyskapende kvinner i hedmarksdiktningen» av Geir Vestad, «Kvinnen bak Solør-rya» - Else Astrup i Våler - av Kari Sommerseth Jacobsen og «Mathea Kristiansdatter og Julie Mathiasdatter Prøysen... stormaga kjærringer står ved grisgrautgryta og hoggestabben, dom bruker kjeft på onga og ler med onga» av Vigdis Kraft.
Tusenårsutstillingen som ble støttet av Norsk kulturråd og Norge 2000 fikk tittelen «Camillas latter. Kvinnesaken gjennom 150 år». Utstillingen ble stående som permanent fram til 2009.
Nyskapningen i 2001 var den permanente utstillingen om Dagny Juel i anen etasje «Damen i Berlin». Gjennom hele 2000-tallet har det blitt produsert årlige temautstillinger. I 2002 produserte vi ”Fra bondekvinne til bygdekvinne” i samarbeid med lokale bygdekvinnelag. Kunstneren Tina Mareen Buddeberg var formgiver for utstillingen.I 2003 produserte vi ”Hvordan har vi det i dag? Kvinner i den offentlige helsetjenesten gjennom 400 år” støttet av blant andre Helseministeren. I 2004 kom den permanente utstillingen ”Fortiet. Aborthistorien”.
I 1997 fikk Kvinnemuseet nasjonal status, og kom dermed med blant landets 15 nasjonale museer som sorterer direkte under Kulturdepartementet. Takket være mange gode krefter i Stortinget, var det kulturminister Anne Enger Lahnstein som ga Kvinnemuseet grønt lys. Dermed ble en viktig milepæl nådd for å sikre museet de nødvendige driftsmidler og gi museet den nødvendige status. I 1982 ble verdens første kvinnemuseum etablert i Danmark. I likestillingslandet Norge var det derfor på høy tid å få etablert et lignende spesialmuseum - i en museumsverden full av «mannemuseer». Kvinnemuseet er kommet for å bli - og for å inspirere!