Fernanda Nissen

Fernanda Nissen var middelklassekvinnen som etter hvert ble sosialist og engasjerte seg i arbeiderkvinnenes sak. Hun sjokkerte samtiden med å skille seg fra sin første mann for å innlede et nytt forhold, og ved å gå i 1. mai-tog sammen med arbeiderne.

Født og oppvokst i Kragerø. Bodde som voksen i Kristiania - både med sin første og sin andre ektemann.

Nissen startet sitt politiske liv som tilhenger av partiet Venstre. Hun engasjerte seg i streiken til fyrstikkarbeiderskene i 1889. Etter dette medlte hun seg inn i Arbeiderpartiet. Sosialistene mente at man først måtte arbeide for å få allmenn stemmerett for menn, før man kunne jobbe for å få stemmerett for kvinner. Kvinnesak og kampen for kvinnestemmerett ble ansett å være de borgerlige kvinnenes sak.

Da kravet om allmenn stemmerett for menn ble innfridd i 1898, var imidlertid tiden kommet. Nissen gikk inn for det som i ettertid har fått navnet forskjellsfeminisme. Hun mente at kvinnerepresentasjon ikke bare handlet om rettferdighet, men om at kvinner hadde noe nytt og verdifullt å tilføre. Fernanda Nissen satt som vara i bystyret i Kristiania fra 1905-1910, deretter som fast representant fra 1911. I 1916 fikk hun flest stemmer av alle bystyrerepresentanter i Kristiania.

Kjempet for å bedre arbeiderkvinnenes levekår og rettigheter. Da hun var redaktør for tidsskriftet Kvinden, som ble utgitt av Arbeiderpartiets kvinneforbund, uttalte hun at bladet burde være unødvendig - det var menenskerett, ikke kvinnerett, man krevde.