Bakgrunn:
Oppvokst på Rovelstad i Nord-Odal. Var som ung tre år i Elgin, Illinois, der to av brødrene bodde. Tilbake i Nord-Odal gikk hun og søsteren lærerinnekur ved amtskolen.
Lærerinne og kvinnesakskvinne:
Marthea Rovelstad arbeidet som lærerinne ved Holt skole i hjembygda. Her engasjerte hun se gi foreningsliv og var sammen med kollega Mathea Trøften viktig pådriver for å skape et aktivt kvinnesaksmiljø i Nord-Odal. Da Norges Lærerinneforbund ble stiftet i 1912, ble Rovelstad valgt inn i sentralstyret.
Allerede høsten 1898 var Marthea Rovelstad med på å stifte Nordre Odalens "led" av Landskvinnestemmeretsforeningen. Hun ble selv sekretær i foreningen, mens Mathea Trøften ble formann. Foreningen fikk snart 26 aktive medlemmer. På møtene ble det snakket om stemmerett og lest både stemmerettsforedrag av kjente kvinnesakskvinner og fra Nylænde. Ofte ble det arrangert foredrag av nasjonale størrelser.
Da lovforslaget om stemmerett ved stortingsvalg skulle behandles i Stortinget i 1907, samlet den lokale kvinnebevegelsen inn underskrifter fra 756 kvinner fra Vinger og Odalen til støtte for ny lov. Disse ble sendt til Stortinget med stortingsmann Monthei Haug fra Nord-Odal.
Rovelstad skrev etter at loven ble vedtatt et begeistret innlegg i Nylænde, der hun hyllet forkjemperne: "... disse kvindesagskvinder, disse forposter, saa trolig sto vakt for vår sag (...) jeg fyldes med tak."
Først i kommunestyret i Nord-Odal:
Ved kommunestyrevalgene i 1901 og i 1907 ble to kvinner oppstit på valglister i Nord-Odal, men kom ikke med. I 1910 ble derimot både Marthea Rovelstad og en annen kvinne, Marie Røtterud, valgt inn. Rovelstad for Arbeiderpartiet. Begge møtte i perioden til så å si hvert eneste møte.