Stemmer vi?

Stemmeretten for kvinner ble innført gradvis i Norge: 1901, 1907, 1910 og 1913.

I 1901  fikk norske kvinner inntektsbegrenset stemmerett og valgbarhet ved kommunevalg. Kvinnesakskvinnene arbeidet målrettet for å få kvinner inn i kommunestyrene. Noen steder ble det laget egne partipolitisk uavhengige kvinnelister. Rundt hundre kvinner ble valgt inn i kommunestyrer i Norge dette første året. Hedmark fikk totalt seks kvinner: fire i Hamar og én hver i Elverum og Åmot.

Ikke alle var like glade for den nye loven. I Indlandsposten i Kongsvinger kunne man i 1901 lese:

"Vor Opfatning er den, at det endnu ikke havde havt nogen Hast med Kvindestemme-retten. Vi tror, at denne Beslutning er forhastet."

Til høstvalgene i 1904 stilte kvinnene i Kongsvinger med egen liste. Mange følte at dette var på høy tid. En "æret borgerinde af byen" skrev i Hedemarkens Amtstidende den 16. november 1904:

"Nu da man, som alle andre Steder, har faaet egen Kvindeliste, kan man gjøre sig Haab om at faa Kvinder ind i Kommunestyret."

• Fru Aamodt
• Fru Forseth
• Fru Verkstedmester Andersen
• Frk Thora Johansen
• Fru Fredrikke Grundseth
• Fru Aulie
• Frk Ingeborg Simonsen

Ingen fra kvinnelisten ble imidlertid valgt inn i 1904.

De første årene med stemmerett var kvinnenes valgdeltakelse lav – på landet lavere enn i byene.

Lokalavisa Hedmarkens Amtstidende gjorde sitt beste for å motivere kvinner til å delta. Den 9. september 1904 sto følgelde på trykk, signert "Stemmebettinget Kvinde":

"Vi Landsens Kvinder ved – ligesaavel som Christianiakvinder – saa inderlig vel, at vi har kommunal Stemmeret, og vi agter ogsaa at bruge den.

Heller ikke tror jeg, at vore Mænd den Dag vilde like at drage ene afsted nu længer (...) Hvis Kjærringa sad hjemme den Dag, kunde det jo se ud, som om Manden hennes ikke tjente saapas som 300 Kr., eller som om han endnu ikke havde faaet somlet sig til at betale sin Skat fra forrige Aar..."

Etter å ha fått inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg i 1907 og allmenn stemmerett ved kommunevalg i 1910, fikk kvinnene – og dermed hele Norges befolkning – allmenn statsborgerlig stemmerett ved 1913. Nesten hundre år etter at vi fikk vår egen grunnlov hadde Norge fått et reelt folkestyre. Dette ble feiret over hele landet. I kvinnesaksbladet Nylænde var det festskrift og dikt.

I 2013 stemte rundt 77% prosent av befolkningen ved stortingsvalg. Lenge var valgdeltakelsen blant menn høyere enn blant kvinner. Først på 1980-tallet jevnet dette seg ut. Senere har flere kvinner enn menn brukt stemmeretten. I dag ligger de største ulikhetene mellom andre velgergrupper.

Unge har hatt en lavere valgdeltakelse enn eldre velgere. I 2005 brukte bare 55% av førstegangsvelgerne stemmeretten.

Blant befolkningen med innvandrerbakgrunn har valgdeltakelsen vært lavere enn blant den etnisk norske. En utvalgsundersøkelse fra Statistisk sentralbyrå viser at bare 45% av norske statsborgere med ikke-vestlig bakgrunn brukte stemmeretten ved stortingsvalget i 2001.

Alle utenlandske statsborgere med tre års sammenhengende botid har stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg. Ved stortingsvalg har kun norske statsborgere stemmerett.