Miina Sillanpää har i finsk historie fått tilnavnet "tjenestejentenes general". Hun var datter av en husmann i Sør-Finland og fikk bare noen få år på stedets bygdeskole. Som 12-åring måtte hun begynne å arbeide på fabrikk, men klarte å få deltatt i undervisningen på fabrikkens skole. 18 år gammel bestemte hun seg for å bli tjenestejente. I hushjelpmiljøet i Helsinki kjempet hun for yrkesgruppens rettigheter. Hun ble snart daglig leder for et hjem for tjenestejenter. Hun drev dessuten ansettelsesbyrå og utga egen avis for tjenestejenter.
Etter hvert oppdaget hun også politikken og meldte seg inn i det sosialdemokratiske partiet. Hun kjempet aktivt for innføring av allmenn stemmerett. Under generalstreiken i 1905 ble hun kjent som den fremste forkjemperen for arbeiderkvinnenes rettigheter.
Som de fleste samtidige kvinnelige medlemmer av parlamentet var Miina Sillanpää ugift og barnløs. Av de første kvinnene i parlamentet hadde hun den mest bemerkelsesverdige karrieren. Med noen unntak satt hun i parlamentet helt fra 1907 ti 1947. Hun var en karismatisk kvinne, men måtte, særlig i begynnelsen, tåle en del krasse angrep på grunn av sin bakgrunn.
I 1926-27 var Miina Sillanpää sosialminister og første kvinne i den finske regjeringen. Hun var spesielt opptatt av beskyttelse av barn, kvinnespørsmål, hjelp til mødre og familiepolitikk. Blant hennes fremste bidrag er opprettelsen av et hjem for enslige mødre og deres barn. Pengene til dette klarte hun å skaffe ved innsamling, noe som ga henne kallenavnet "Tiggerdronningen".