Randi Marie Blehr

Var blant våre aller fremste forkjempere for kvinners stemmerett. Engasjerte seg i både kvinnesak, fredsarbeid, husflid og husstellundervisning. Var med på å stifte flere kvinneorganisasjoner.

Vokste opp i Bergen, ulike steder på Vestlandet og nordpå, men flyttet til Kristiania da ektemannen Otto Blehr ble stortingsmann og senere statsminister. Hadde også opphold i Stockholm. Mannen var bror til Dagny Juels mor Minda, og paret hadde dermed tilknytning til Kongsvinger og Rolighed.

Randi Blehr var en av stifterne av Norsk kvinnesaksforening i 1884. Som leder fra 1895-1899 og 1903-1922, la hun om kursen til det hun kalte "den praktiske linje". Det ble lagt vekt på tiltak for å bedre kvinners økonomiske og sosiale kår. Målgruppen var i sær kvinner i arbeiderklassen og den lavere middelklasse - og husmødrene. Blehr ønsket å profesjonalisere husarbeidet gjennom utdanning. Blehr gjorde også innsats for å gjenskape gammel norsk tekstilkunst. Hun opprettet den første norske billedvevskole og samarbeidet med billedveveren Frida Hansen og medvirket til hennes internasjonale gjennombrudd.

I 1905 tok Blehr initiativ til en landsomfattende aksjon for ulike kvinneforeninger til støtte for unionsoppløsningen. I alt 565 foreninger sluttet seg til. Sammen med svenske kvinnesakskvinner arbeidet hun samtidig målrettet for å få til en fredelig løsning på unionskonflikten.

Randi Blehr arbeidet for at kvinner og husmødre skulle bli tilkjent sin "likeberettigede plads i samfundets styrelse". Hennes overbevisning var at dyktiggjøring av kvinnene vville styrke deres selvtillit. Kvinnenes innsats ille øke respekten for norsk kultur og være en del av nasjonsbyggingen.