Kvinnesak - er det noen sak?

Mai 2009 åpnet en ny kvinnesaksutstilling på Kvinnemuseet. I mange år hadde museet hatt utstillingen "Camillas latter" som fortalte denne viktige historien. Utstillingen "Kvinnesak - er det noen sak?" ble laget til Norsk Kvinnesaksforenings 125-årsjubileum og ble åpnet av Torild Skard, leder av foreningen.

  • Rødstrømper (Foto/Photo)
    Det finnes mange typer rødstrømper!

I "Kvinnesak - er det noen sak?" kan du se alle de viktige store og små skrittene som er blitt tatt for at Norge i dag av mange regnes som "verdens mest likestilte land". For alle som har vokst opp her i landet etter andre verdenskrig, er det vanskelig å forstå hvilke forskjeller det var på norske kvinner og menn tidligere. Før loven om lik arverett kom i 1854 arvet jentene bare halvparten av sine brødre. Kvinnene kunne ikke bestemme over seg selv. Ikke før 1863 ble ugifte kvinner myndige her i landet, mens gifte kvinner ikke ble det samme før i 1888.

I dag har norske kvinner og menn et lovverk som beskytter oss mot diskriminering på grunn av kjønn. Veldig mange mener at vi er kommet i mål med likestillingsarbeidet her i landet. Undersøkelser viser imidlertid at vi på flere områder fortsatt har et stykke igjen før vi er helt likestilte i praksis. Det tar gjerne tid å endre våre holdninger. Utstillingen kan by på flere aha-opplevelser og vi håper den kan bidra til en bevisstgjøring.

Kvinnesakshistorien fortelles ved hjelp av tekst og bilder på bannere som er plassert langs alle fire vegger i utstillingsrommet. Vi begynner på 1850-tallet i venstre hjørne og beveger oss framover helt til år 2009. Nederst på alle bannere finnes en tidslinje i form av en rød tråd, der de viktigste endringene og framskrittene er merket av. Midt i utstillingsrommet finner du en herlig installasjon av "kvinnesaker" kalt "Kvinneliv", laget av kunstneren Britt Holm. Under følger et kort sammendrag av utstillingstekstene:

Camilla Collett

Camilla Collett er kalt vår første feminist og kvinnesakens mor. Hennes roman Amtmandens Døttre viste at unge jenter ikke fikk brukt sine evner. Det eneste som betydde noe var å bli gift og forsørget. Camilla Collett ble et viktig symbol for kvinnesaksarbeidet i Norge.

Les mer om Camilla Collett her!

Nytt møter gammelt

Tiden da kvinnesaken "oppsto" i Norge var ei tid da det norske samfunnet var i endring fra det gamle bondesamfunnet og inn i det moderne samfunnet. Tida var preget av optimisme og framtidstro, framskrittet sto i sentrum. Men kvinnene sto på mange måter utenfor. Deres rettigheter og innflytelse var svært begrenset.

Det moderne gjennombrudd

Forfatterne og deres bøker var viktige for kvinnesakens pionertid. Den nye realistiske diktningen skulle "sette problemer under debatt". De store forfatterne tok opp kvinners stilling. Mest kjent er Ibsens Et Dukkehjem. Jonas Lie, som bodde her på Kongsvinger, var også tidlig uten med å "snakke kvinnesak".

NKF dannes

Forløperen var diskusjonsklubben Skuld, og Norsk Kvinnesaksforening (NKF) ble etablert i 1884. Initiativtakerne var Gina Krog og Hagbard Emanuel Berner, sistnevnte ble valgt til leder. Camilla Collett ble valgt til æresmedem ved etableringen. Anna Stang ble året etter foreningens første kvinnelige leder.

Gina Krog

Gina Krog var kvinnesakens ubestridte leder og frontfigur gjennom mange år, men hun var aldri leder av NKF. Hun brukte all sin tid på å kjempe for kvinners rettigheter. Hun stiftet Kvinnestemmeretsforeningen og senere Landskvinnestemmeretsforeningen. Alminnelig stemmerett for kvinner var hennes fremste kampsak. 

Les mer om Gina Krog her!

Kjemp for alt hva du har kjært

Kvinnesaksforeningen hadde mange kampsaker, men foreningen var også preget av uenighet om framgangsmåte. Dette gjorde at nye foreninger ble etablert, og de vanskeligste sakene ble løftet ut av NKF. Flere av de framstående kvinnesaksforkjemperne var medlemmer i flere av disse foreningene.

Lære for livet

Det var stor forskjell på skolegang for jenter og gutter. Jenter skulle ikke lære for egen del, men for å bli gode hustruer og mødre. Viktige kamper ble kjempet for å åpne for kvinners tilgang til utdanning og yrker.

Ut og søke arbeid

Fra de øvre sosiale lag ble det rekruttert kvinner til lærerinne- og telegrafistinneyrket. Fabrikkene i byene hadde behov for arbeidskraft, og her arbeidet mange kvinner. Men den største yrkesgruppen var tjenestejentene. Felles var at alle kvinner tjente langt mindre enn menn. Fyrstikkarbeiderskene og telegrafistinnene streiket. Disse konfliktene vakte stor oppsikt og fikk sterk betydning senere.

"...og han skal herske over dig"

Gifte kvinner var umyndiggjort. Mannen hadde alt å si i familien. Vielsesritualet slo fast at kvinnen skulle være mannen underdanig. Kvinnen hadde heller ikke råderett over formue hun hadde før hun giftet seg. Mange mente at særeie for kvinner stred mot Guds ord.

Skjøge og Madonna

Synet på kvinnen var todelt; skjøgen moret man seg med, og madonnaen giftet man seg med. Det hersket helt ulik seksualmoral for kvinner og menn. Kvinner skulle vær "urørte" og uvitende før ekteskapet, mannen skulle ha seksuell erfaring. Dette var ikke det beste utgangspunktet for et lykkelig ekteskap. Prostitusjon var et stort sosialt problem.

Stemmeretten - viktigst av alt

Det var uenighet om strategi og framgangsmåte for å vinne fram i stemmerettskampen. Gina Krog var som altid kompromissløs. Kvinner fikk inntektsbegrenset kommunal stemmerett i 1901. Ved avstemningen om unionsoppløsningen i 1905 fikk kvinnene ikke delta, men organiserte en egen underskriftskampanje, som samlet nesten 250.000 underskrifter. I 1907 fikk kvinnene begrenset stemmerett ved stortingsvalg, og i 1910 alminnelig stemmerett ved kommunevalg. Den endelige seieren kom i 1913, da alminnelig stemmerett for kvinner ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Norge var den første selvstendige stat som vedtok dette.

Les mer om kampen for stemmerett her!

Men så kom krigen

Mange mistet litt av gløden når stemmeretten endelig var et faktum. En del tenkte at man var i mål nå. Første verdenskrig brøt ut, og de nære ting ble viktigst. Mange kvinner brukte ikke stemmeretten, og svært få ble valgt inn i styre og stell.

Husmor eller yrkeskvinne?

Det skjedde en dreining i kvinnesaksarbeidet, de tradisjonelt kvinnelige verdiene ble oppvurdert. Husmorrolle og morsrolle kom i foks. NKF etablerte flere husmorskoler. Men det foregikk også en viktig kamp for retten til lønnet arbeid for gifte kvinner.

Å, jeg strever så med mine små

Morsrolle og barneomsorg ble sett på som kvinnens viktigste oppgave, men i et annet perspektiv enn tidligere. Katti Anker Møller er det store navnet. Hun kjempet for ugifte mødres rettigheter og rettighetene til barna deres. Hun ble kalt "De Castbergske Barnelovers mor". Barn født utenfor ekteskap fikk rett til arv etter faren og hans etternavn. Katti Anker Møller åpnet det første mødrehygienekontoret i hovedstaden i 1924. Etter hvert ble flere etablert utover i landet.

Les mer om Katti Anker Møller her!

Kvinner og fred

Fredssaken ble aktualisert i forbindelse med mobiliseringen forut for unionsoppløsningen. Randi Blehr var en av de fremste lederskikkelsene. Bertha von Suttner, som fikk Nobels fredspris i 1905, var den store inspiratoren. Ågot Gjems Selmer (forfatter fra Kongsvinger) holdt fredsforedrag i Kristiania, København og Stockholm. Freden måtte sikres gjennom barneoppdagelsen. 

Les mer om Randi Blehr her!

Kringsatt av fiender

I årene før 2. verdenskrig ble kvinnesak ensbetydende med kamp mot nazisme. Tyskerne gjennomførte en razzia i 1941 og beslagla alle eiendelene til NKF. Arkivene kom aldri til rette igjen. Kvinnene gjorde en stor innsats under krigen. De holdt hjemmene sammen og samfunnet i gang og drev med illegalt arbeid, men fikk ikke den anerkjennelsen de fortjente. Det var mannfolkene som ble de store heltene.

Den lykkelige husmor?

I etterkrigstida hersket det en dominerende husmorideologi. Det har aldri vært så mange husmødre i Norge som på 1950- og 1960-tallet Gjenreisningen etter krigen hadde sosial utjevning som mål, men likestilling var ikke tema. Margarete Bonnevie ble leder av NKF, hun kjempet for å legge forholdene til rette for at gifte kvinner også skulle kunne delta i yrkeslivet. Hun skrev også flere viktige bøker om emnet.

Den nye kvinnebevegelsen

Rundt 1970 skjer det et skifte. Den nye kvinnebevegelsen vokser fram. Flere nye grupper dannes - Nyfeministene, Kvinnefronten, Brød og Roser med flere. Mange yngre kvinner kommer til, nye kampsaker trer fram og nye aksjonsformer etableres. Den gamle kvinnebevegelsen blir også radikalisert.

Moderskapets frigjørelse

Abortloven ble vedtatt i 1978. Da hadde kampen for selvbestemt abort pågått siden Katti Anker Møller begynte det hele i 1913. Både ugifte kvinner og kvinner med store barneflokker fra før ønsket abort. Dette var ofte knyttet til fattigdom og dårlig helse. Abortinngrep ble avkriminalisert først i 1975. Det var steile fronter i abortkampen.

Les mer om kampen for selvbestemt abort her!

Noen er likere enn andre

Likestillingsrådet ble opprettet i 1972. Likestillingsloven ble vedtatt i 1978, og i 1979 ble Likestillingsombudet opprettet. Eva Kolstad var den første i denne stillingen. Selv om formell likestilling var på plass, var holdninger vonde å vende. Berit Ås synliggjorde dette gjennom å sette søkelyset på hersketeknikker.

Fru Statsminister

Gro Harlem Brundtland ble vår første kvinnelige statsminister i 1981. I 1986 utnevnte hun den såkalte "kvinneregjeringen" med 44% kvinner. Dette var en verdenssensasjon. Kvinnene organiserte egne "kvinnekupp" i kommunevalget i 1971. Asker, Oslo og Trondheim fikk kvinneflertall i kommunestyrene. Kvinnelige politikere har fortalt om en tøff hverdag som politiker, og mange har gitt seg etter kort tid.

Venter på far...

Åse Gruda Skard etterlyste allerede i 1953 at far måtte komme på banen. Likestilling er avhengig av at mannen tar sitt ansvar hjemme når også kvinnen er utearbeidende. Først på 1980-tallet ble det fart på barnehageutbyggingen. Senere ble foreldrepermisjonen utvidet og fedrekvote innført. En ny generasjon fedre vokser fram, og de ser det som en selvfølge at de tar sin del av omsorgen for barna.

Ruvende rollemodeller

Det er viktig at kvinner har rollemodeller å forholde seg til. I 2009 fikk Marit Breivik St. Olavs orden for sin nyskapende lederstil. Anette Sagen vant over ski-pampene da kvinner endelig fikk delta i hoppbakken under VM på ski i 2009. Pippi Langstrømpe har vært en viktig fgur for flere generasjoner av jenter. Ingenting er umulig for Pippi.

Skaut - en kvinnesak?

Debatten om skaut eller hijab har vært heftig. Spørsmålet er om dette er et religiøst symbol eller om det er kvinneundertrykkende. Internasjonal kvinnesak er ikke alltid lett på grunn av kulturforskjeller. Men søstersolidaritet på tvers av landegrensene har vært viktig for feministene.

Feminist, jeg?

Hvem vil egentlig kalle seg feminist? Mange er opptatt av likestilling, men vegrer seg for å bruke ord som feminist og feminisme. Det hersker mange fordommer rundt begrep som kvinnesakskvinne og rødstrømpe, og noen ganger brukes de fortsatt som skjellsord.

Verdensmester i likestilling?

Norge går for å være verdensmester i likestilling, men det er en myte at vi har full likestilling mellom kvinner og menn. Vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked, unge jenter velger ofte tradisjonelt, og middelaldrende menn er overrepresentert i makt-posisjoner. Kvinner gjør dobbelt så mye husarbeid som menn. Vi er langt fra i mål - så stå på!

Ingun Aastebøl, prosjektleder. Juni 2009.